[Stine-mor]

Jeg har i år bedt om at foreldresamtalen til 3. klassingen skal deles i to.

Både i 1. og 2. klasse har samtalen for det meste dreid seg om hva jenta sliter med, hva hun ikke gjør, hva hun burde gjøre osv osv.
Klasseforstander hadde ingenting positivt å si. Det eneste positive kom fra en hjelpelærer.
Det brøy ikke S seg noe om, for hun husket kun alt det negative lærerinna sa.

Så i år skal vi ta første halvdel med det positive og den gode fremgangen jenta vår viser, så kan S gå ut, og klasseforstander kan ta den vanlige leksa om at hun er ukonsentrert osv med oss.

(S er en såkalt stille jente i timen. Konsentrasjonen var ikke så god, så hun fikk ikke gjort det hun skulle i timen. Dette terpet klasseforstander på hele tiden gjennom samtalen. Vondt for barn og vondt for mor, for noe positivt kunne hun vel sagt.)