Sv: Befolke hele verden alene?
Opprinnelig lagt inn av bina, her.
Jeg er forsåvidt enig. Samtidig vet jeg at jeg har stått på "feil" side noen ganger også, overfor en nybakt mor, eller enda verre - en gravid - og hele kroppsspråket hennes sier "si noe da!". Forventningsfullt blikk, åpenbart fokus på sin egen gravide mage eller sitt barn i vogna. Verker etter å vise fram. Og så forventningen om reaksjon. "Si noe!" Men noe. Kommenter. Og sier man da "fint vær i dag" eller "har du sett at jeg har kjøpt meg hund?", så blir det fort galt det også, for de ønsket oppmerksomhet rundt familieforøkelsen.
Jeg har med folk jeg kjenner godt (veldig godt) noen ganger kommentert "ja, når kommer nestemann, da?", gjerne noen timer etter fødsel. Da er det åpenbart for alle parter at dette er en spøk.
Men hva sier man, når man møter en nybakt firebarnsmor på gata, og hun vil ha en reaksjon? Etter at man har sagt "gratulerer" og "så koselig" - så står hun der fortsatt, og vil at man skal si noe. Spør man "hvordan går det med amminga", så har man tråkka i salaten. Spør man om nattesøvn, enda verre. Spør man om "er han snill", så kan det medføre 150 innlegg på ett eller annet internettforum.
Så hva skal man si? "Så pene sokker han har?"
Dette er faktisk noe jeg lurer på. Jeg føler meg noen ganger lett beklemt i situasjoner hvor jeg møter en nybakt mor eller høygravid. For jeg aner ikke hva jeg kan si, uten at de blir fornærmet av en eller annen grunn.
Når man møter noen som er gravid så er det alltid trygt å klappe dem på magen og spørre om det sparket ihvertfall.
:dukker og løper:
|