[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man lar seg provosere i ulik grad av ulike ting, ja. Jeg synes selvsagt det er litt meningsløst å kalle det tortur å la et barn bruke gåstol, eller å si at det er barnemishandling å gi barn is (jeg kan ikke huske å ha sett noen si akkurat det, men sånn i prinsippet). Men jeg blir langt mer irritert over "ja, jeg er vel en dårlig mor jeg da! " - kanskje fordi jeg synes det er så totalt usaklig. Ja, det er å overdrive å si at det er omsorgssvikt å la barn sitte forovervendt, men det er tross alt bare en overdrivelse, et retorisk grep; det er i det minste en kjerne av sannhet i det, og det er noenlunde relevant for diskusjonen å påpeke at forovervendt er mindre trygt enn bakovervendt. (Hovedproblemet med denne typen overdrivelser er ikke overdrivelsene i seg selv, men at de alltid blir fulgt av de evindelige "kaller du meg en dårlig mor?!?", og "ja, du gjør vel aldri noe feil, siden du er så perfekt", og dermed er diskusjonen i praksis ødelagt.)

Ja, vi fokuserer forskjellig. Jeg dåner av "dårlig mor", og jeg også kan bli provosert av helt tydelige avgjørelser eller valg som oser av uvitenhet eller kortenkthet. Men alikevel blir jeg veldig irritert av det du kaller overdrivelser, det ødelegger også diskusjoner og det får meg til å føle at man prater til veggen/døve ører. Jeg får følelsen av dramatikk og hysteri (ups, enda et oppbrukt ord…) som får meg til å lure på hvor fastlåste de er i RL.