Sv: Å snakke til andres barn
Jeg har for øvrig irettesatt og dratt en hvit løgn til litt eldre barn. Da noen drittunger med ferskt sertifikat suste forbi meg i full fart like ved en skolegård (et område der mange barn ferdes), og jeg ble stående i en støvsky etter bilen, surnet jeg. Jeg trampet etter bilen, ba dem skjerpe seg og dro fram den hvite løgnen min da de bare humret av meg. Med en alvorlig ansikt og nesten-tårer-i-øynene-ansikt sa jeg "snakk med noen som har mistet sitt barn på grunn av slik idiotisk kjøring, så tenker jeg dere ser annerledes på det". Og jeg skal love dere at guttene i bilen straks ble litt mer ydmyke og alvorlige. De så skikkelig skyldtynget ut der de satt, faktisk, og jeg smilte hele veien hjem.  |