[tink]

Jeg er enig i de allerede fremhevede kvalitetene.

Her finnes masse ressurssterke mennesker som heier og støtter - uten å jatte med og bli kozemozete. Det kjennes alltid bra å se at andre småbarnsforeldre har mange av de samme gledene og sorgene i hverdagen som meg - samtidig som mange her inne skiller seg ut fra min fysiske småbarnsforeldreomgangskrets ved at de i tillegg deler mange av mine interesser og utdanningsnivå.

Bloggene er ei kneik å komme inn i. Jeg syntes også forumlivet forandret seg etter at flere ble aktive bloggere. Ikke skjønte jeg poenget med bloggingen heller ettersom det stort sett var bare kaffebloggen jeg kunne lese i begynnelsen: et sted hvor man sier hei, god morgen og småpludrer om nattevåk og jobbmøter. Dette snudde da jeg våget meg inn i bloggorama uten beskyttelsesnett, løftet opp hånda og sa hallo: fikk en varm velkomst. Så fikk jeg lyst til å blogge litt selv, og har reagert litt forskjellig på varierende grad av tilbakemeldinger.

Men sånn er livet. Det nytter ikke å ruge over følelsen av at alle andre kjenner hverandre mye bedre. Man må bare rope ut et hei, og lytte til de tre eller tretti som svarer. Det er det mest fantastiske med FP.