"Takk for meg"
Hvorfor skal barn på død og liv takke for seg? Greit nok at man sier "takk for seg" når man har vært i f.eks. bursdag. Men det er vel ingen krise om barnet glemmer å si det?
Her om dagen hadde min 7-årige datter besøk av en venninne. Da mora kom og hentet henne utpå ettermiddagen, forlangte mora at dattera skulle si "takk for meg". Dattera ville ikke. Hun prøvde å gå forbi mora, men mora holdt henne igjen, og sa at denne oppførselen likte hun ikke. Hun hadde å si takk for seg. Men nei, jenta ville ikke. Jeg syntes det hele var pinlig, og sa at det går greit. Jeg er rimelig sikker på at mora irriterte seg over at jeg sa det, og hun ville nok helst sett at jeg holdt kjeft. Men jeg syntes synd på jenta. Til slutt sa mora til datteren at da fikk hun aldri mer lov til å komme hit. Trøste og bære.
Det har forøvrig aldri falt meg inn at man skal takke for seg når man har vært på venninnebesøk. Dattera mi takker for seg når hun har vært i bursdag, ja, hvis hun husker å si det da. Jeg takker aldri for meg når jeg har vært hos venninna mi. Jeg bare sier: "Ha det da, di gamle røy!"
Sier dere "Takk for meg." når dere har vært på besøk hos ei venninne? Gjør barna deres det? Tvinger dere barna til å si det? |