[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Men jeg synes det er rart hvis ungene ikke kan forholde seg til at læreren sier at noe ikke er lov, de har jo regler de forholder seg til hele dagen, og de blir sikkert brutt daglig også (være stille, ikke løpe etc). De kan vel ikke gå i kjelleren hver gang læreren forteller dem at noe ikke er lov eller at de har brutt en regel?

Det er en vesensforskjell mellom å kommunisere direkte til ungene når de bryter en regel eller når foreldrene har brutt en regel. Hvis Frøkna roper høyt i timen, kan lærerer snakke med henne, og det er alt som skal til (I wish!) for at hun skal klare å være stille.

Når matpakken inneholder forbudt mat er det for det første ikke Frøkna sin skyld; jeg ordner alltid matpakken hennes. For det andre er hun hjelpeløs i forhold til å rette opp feilen; hun har den maten hun har, og det er ikke noe hun kan gjøre for å ikke spise ulovlig mat, annet enn å kaste maten, som trolig også er det som ville blitt valgt som metode.

Det samme ville vært tilfelle om for eksempel yttertøyet eller gymtøyet hadde vært av ikke-godkjent type. Det hadde ikke vært hennes skyld, og det burde ikke vært hun som fikk beskjeden, men pappaen eller jeg.