[Gwen]

Ja, det har jeg. I hele mitt liv har jeg hatt et veldig spesielt forhold til mine besteforeldre på pappa sin side. Som yngste barnebarn (med over 20 år opp til nestemann) i familien arvet jeg veldig mye etter dem når de døde. Jeg har "full" spisestue med plass til 12 og stoler til 6 med tilhørende 2 sjenker. Alt er håndlaget og ble kjøpt av dem når de var nygift på 1930-tallet. Dukene som ble sydd til bordet har jeg også fått. Jeg arvet også middagsserviset til 12 personer som de samlet på siden de ble gift. Det mangler kun 1 tallerken, ellers er det komplett.

Likevell er noe av det kjæreste jeg har matlære-boken min farmor fikk på folkeskolen og oppskriftsboken hun laget i samme tidsrom - altså rundt 1920. Inni i alt dette fant jeg også en liten kladdebok med håndskrevne oppskrifter fra min oldemor. Jeg klarer ikke tyde hva det står, men den er kjær å ha. Likeså blir jeg sentimental når jeg ser linjalen jeg har etter min farfar som han brukte på folkeskolen. Den er i tre med utskjæringer og er så fin. Disse små tingene står utstilt sammen med mye annet i ett glasskap vi har.

Ja, og så har vi 2 oljemalerier som min mann arvet etter sin mormor og som er kjært for ham. jeg liker å bygge hjem der man kan føle noe bare ved å se på tingene. Det skal være personlig og historie i "veggene".

Gammelt er det vel ikke, men veldig kjært er det.
Og så koselig det var å mimre mens jeg skrev dette..