[Kirsebær]

Jeg vingler litt. På mange måter er jeg den mamman jeg ønsker å være for Poden. Jeg er tålmodig, jeg roper aldri til ham, jeg prater med ham istedet for til ham, jeg lar han oppleve nye ting, og jeg legger opp hverdagen på en god måte for oss begge. Han er veldig trygg. Dette er jo flotte saker.
Riktig, liksom.
Fordi jeg tror det er best for ham.

Men jeg har som mål å få en svært selvstendig sønn. Jeg vil at han skal være selvhjulpen og sterk, praktisk og logisk. Jeg bruker ikke nok tid og energi på å lede han i den retningen. Selv om jeg er flink til å legge opp ting så vi har god tid og slikt, så er jeg ikke flink nok til å la han ta del i, og lære seg, de daglige gjøremål som skal gjøres. Det gremmes jeg litt over innimellom.