[him]

På enkelte områder er jeg ikke slik jeg skulle ønske.
På enkelte områder er jeg som jeg ønsker.
På enkelte områder er jeg bedre enn jeg hadde trodd.
På enkelte områder er jeg overrasket over meg selv, selv om det ikke ligger noe positivt eller negativt i overraskelsen, jeg er bare "anderledes" enn jeg ville ha trodd.

Det er nå som barna blir eldre jeg blir mest overrasket. Jeg har stor omsorg for dyr og barn, og oppførte meg veldig "som meg selv" da barna var babyer. Nå som de blir eldre og trenger å frigjøre seg er det verre. Jeg sliter en del med å hva som er greit og ikke. Er det OK at eldste datteren min tok med seg 5 klassekamerater hjem etter skolen? Er det OK at eldste datteren min går ute når det er mørkt? Kan den yngste være ute alene? Får eldste lov å sykle alene? Det blir en slik "evig grenseoppgang", som er slitsom på en spesiell måte. Dette i motsetning til når de var små og bare trengte "full pakke" med omsorg. Mer slitsomt på en måte, men samtidig veldig lett definerbart.