[Mjau]

Jeg hadde nettop flyttet hjemmefra og hadde bestemt meg for et guttefritt år etter et par år med en del forelskelser og skuffelser jeg ikke orket mer av.
Så møtte jeg mannen min bare noen uker etter. (vi var gamle kjenninger)
Han hang rundt meg i flere måneder i håp om napp, men jeg var ganske bestemt på min avgjørelse. Helt til jeg plutselig fikk åpnet øynene og sett hvor snill og god han var. Og selvfølgelig verdens skjønneste, og mest sjarmerende gutt! (han var 18 og jeg var 19)
I ettertid har jeg forstått det slik at de rundt oss forsto det før vi forsto det selv at vi kom til å bli et par.