Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg er kjent for å bli sittende oppe til de mest ugudelige tidspunkter mot slutten av de beste bøkene. Og for å kommunisere med fraværende «Hmm?» bak bokpermen.

Min mor er villig til å skrive under på at jeg var tilnærmet umulig å få kontakt med når jeg leste bok i barndommen. Jeg har dessverre ikke vokst det av meg, og nå kan det samme sies om surfing og lignende.

Men ja, jeg lever meg veldig inn i bøkene og får en slags sorgreaksjon når det er over fordi jeg er i et helt annet univers.