[Karima]

Tja. På det som er viktigst for meg, er jeg riktig flink. Barna mine får masse kos og oppmerksomhet, og jeg føler selv at jeg lærer dem å ha det gøy. De blir passet godt på, men får samtidig frihet til å utforske tilværelsen sin. Det er jeg fornøyd med.

Det jeg ikke er så fonøyd med, er at jeg har problemer med å takle at de maser på meg og krever mer enn jeg føler jeg har kapasitet til. Da blir jeg sur og kjeftete og lite konstruktiv, akkurat som jeg husker min egen mor fra oppveksten (hun var en super mamma på de fleste måter, men humørsyken hennes kunne oppleves ganske forvirrende iblant).

Men alt i alt skårer jeg minst 80 prosent. Ingen grunn til bekymring for mine unger, nei.