Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Jeg vil aller helst være en sånn avbalansert, tolmodig, morsom, passe snill, energisk supermamma som klarer å finne på artige ting å gjøre, og får barna til å like de tingene jeg har tenkt ut at vi skal gjøre for å hygge oss.

I virkelighetens verden er jeg stressa, og dermed ganske utolmodig og til tider kjeftete, dumsnill noen ganger, for streng andre ganger, og som regel langt fra energisk og oppfinnsom. Og jeg orker ikke alltid leke klovn for å løse opp trassigpomp-situasjoner. Ting jeg finner på som i teorien skulle være hyggelig ender ofte med sutring, trass, kjefting og dårlig stemning

Er det andre som også har det sånn? Har hatt en litt dårlig start på dagen...

Jeg har ikke dårlig samvittighet for å være et menneske på godt og vondt. Med følelser. Det forstår faktisk ungene mine også, fordi jeg snakker med dem. Det er ikke verre enn det. Jeg forteller ungene mine hva jeg tenker og føler, og det går strålende. "Når du gjør sånn, eller oppfører deg på denne måten, blir jeg lei meg FORDI sånn eller slik, eller jeg blir irritert FORDI sånn eller slik". Det samme gjør ungene mine. "Mamma, jeg blir sint på deg når du sier eller gjør sånn eller slik". Vi snakker sammen om det meste vi gjør.