Veldig enig med Skilpadda og hennes meningsfeller i denne tråden. Og for datteren din sin skyld glad for at han ga seg. Du skal ikke se bort fra at han innså idiotien, selv om han ikke vil innrømme det. Jeg har hatt stesøsken som ikke bodde fast hos oss. Og uendelig mange krangler i den forbindelse. Min stefar hadde en veldig lite logisk forståelse av rettferdighet, han også . Min mormtok kampene, og var rimelig illustrativ en del ganger . Han tok som oftest poenget på en sånn "jeg gir meg men er ikke enig"-måte. Vi hadde heller ingen far å rømme til, og min stefar forstod aldri at han og ekskona ødela ungene med å konkurrere om hvem som kunne sy størst mulig puter under armene deres og gi dem mest Ting. Mannen dinhar savner nok datteren og synes alt er vanskelig, men det blir helt feil om det skal være fest hver gang ungene hans kommer. De trenger Tid med pappa, ikke Ting. Kanskje dere hadde hatt godt av et samlivskurs for å ta opp hvordan man best lever i en familie med dine og mine barn? Lykke til!
