[Malama]

Jeg har alltid likt julekort med bilder på jeg, og skjønner ikke at det skal være "morsomt" å tro at andre setter pris på det. Alle vi sender kort til, gir utrykk for at de setter stor pris på det, vi bor langt unna familien og oppfordres til å sende bilder gjennom hele året, og gjør gjerne det, somregel på mail da, men til jul sendes julekort. Om noen sitter og ler for seg selv over at vi "tror de setter pris på det" synes jeg det er veldig trist, og om jeg visste noen tenkte slik, skulle de ikke fått noe kort nei.

Og hvorfor jeg ba min mor ikke sende julekort med bilde av min sønn til de jeg sender kort til? Vel, kan ikke helt sette ord på det, men jeg hadde vel litt lyst å gjøre det selv... Endelig var det min tur å kunne sende julekort med bilde av ungen min inni, som jeg med tårer i øyekroken hadde drømt om mens jeg ordnet julekort uten bilde av unger inni tidligere. Da ville jeg rett og slett gjøre det selv, når jeg endelig kunne. Mamma er helt sikkert kjempestolt av sitt hittil eneste barnebarn, men hun har hatt to barn hun kunne være stolt av, og sende julekort av (og det gjorde hun) nå er det min tur! Men, til alle disse "andre" hun sender kort til, fikk hun min tillatelse (og et bilde hun kunne bruke)

Jeg er litt sær sikkert, men jeg ville vel gjøre det selv. (På samme vis er jeg litt "snurt" for at svigermor etter alt å dømme lekket nyheten om det kommende barnebarnet til slekta si før jeg fikk gjøre det selv, så jeg kom på julebesøk 8 uker på vei med verdens flateste ikke-syn,lig-gravide mage og før vi rekker fortelle om den gledelige nyheten møtes vi av et klapp på magen og "Ja, det blir småfolk til dere neste år da..." Mitt barn, jeg ville fortelle. Og jeg ville sende rundt det første julekortet med bilde av ham på.)