[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Joda, jeg forstår for så vidt det, Kisha. Og nå tenker jeg kanskje særlig på forhold der et barn bor sammen med den som selger. Og i så fall tenker jeg at man er "forpliktet" til å ta den telefonen selv om man ikke er helt sikker. Som ved andre mistanker om at barn ikke har det bra hjemme. Man kan nesten aldri være 100 % sikker. Men jeg tror at i mange tilfeller med omsorgssvikt, så har mange naboer og lærere og venners foreldre og hva_har_du reagert, men ikke gjort stort annet enn å fortelle andre om det over en kopp kaffe. Og det hjelper barna fint lite.

Veldig enig. Jeg synes jo det er å svikte barna det også. En bekymringsmelding er ikke en fellende dom. Jeg har selv blitt truet med barnevernet (av en som ikke er helt god) og akkurat det er for meg en tom trussel. De er hjertelig velkommen på besøk.