[Candy Darling]

Jeg er enig i at det er vanskelig å definere, men for min del er det helt soleklart at det finnes kvalitetsforskjeller som er universelle. Beatles er bedre enn Aqua, Pavarotti er bedre enn naboen som synger i dusjen, Munch er bedre enn Vebjørn Sand. Det er også helt klart kompetanse som gir en "rett" til å være med å definere det i stadig sterkere grad - men det betyr selvsagt ikke at eliten kan diktere smaken vår.

Og ofte er det vanskelig å se hva som er kvalitet i samtiden. En av de vage egenskapene man må ha etter min mening, er "to stand the test of time". Derfor synes jeg det er latterlig å kalle f.eks. en film fra 2004 en klassiker, siden selve begrepet klassiker innbærer tid.

Noe som karakteriserer (men ikke definerer) mange gode kunstnere, er inderlighet og non-kommersialitet. Altså at man gjør sin greie uavhengig av hva som selger p.t. Det betyr ikke at man ikke er kunstner hvis man selger, men hvis man lager ting fordi man på forhånd vet det passer salgsformelen, sier det seg selv at det ikke er innovativt og grensesprengende.