[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Mannen min sier: Et (lite) barn trenger ikke en egen pc. Han mener at det er bra at barn bruker datamaskiner (selvsagt), men at det må skje sammen med foreldrene og at maskinen bør stå der familien oppholder seg. Han mener at barn i utgangspunktet ikke skal bruke pc-er alene. Når de bruker en pc som står i et felles oppholdsrom, så kaller han det ikke "egen pc". En "egen pc" er en maskin barnet bruker alene og ofte har på rommet sitt. Når et barn bruker en pc f.eks. i stua, er den i følge hans definisjon en felles pc, og ikke noe barnet kontrollerer helt selv, men sammen med foreldre. Han skjønner godt at barn ikke får bruke mors jobb-pc, men da må det jo være tilgang på en annen maskin som barnet kan bruke. Hvis barnet da får en "egen pc", så mener han det er unødvendig, fordi et barn ikke trenger å ha en pc til eget bruk, siden det likevel bør bruke den i et fellesrom og under oppsyn. Da kaller han en slik eventuell maskin en felles pc.

Hvorfor er definisjonen viktig eller spørsmålet? Trenger barn eget klesskap? Nei, de kan selvsagt dele med oss voksne, men vi synes det er praktisk at de har sine egne. Jeg falt litt av underveis her.

Mer naturlig problemstilling ville kanskje vært om barn trenger å bruke PC (som i å ha tilgang, egen eller familiens), og ja det mener jeg er viktig. Like viktig som mange andre redskaper de må lære seg å bruke for å forbrede seg til sitt voksne liv. Eierskapet må være opp til hver enkelt å løse og blir for meg ganske underordnet, og jeg tror ikke det avgjør noe som helst i forhold til bruk. Jeg har heller ingen skrupler med å la vår syvåring sitte alene å drive med sin PC, så lenge hun ikke har tilgang til internett. Henger ikke helt med på hvorfor det er så farlig heller jeg?

De fleste arbeidsplasser der pcen er hovedverktøyet i jobben har strengt forbud mot å låne denne videre. Alt for mye viktig der til at jeg tar den risken.