[Harriet Vane]

Ja, reklamen er teit og spiller på stereotype forestillinger om hvordan mennesker av ulikt kjønn agerer. Feks; "I syden vil damene være hysteriske hønemødre kun opptatt barnas ve og vel, påkledning og matinntak, mens mennene helst vil slippe unna familien og surfe på internett, en teknologi så komplisert at kvinner ikke mestrer det."

Dette er i det beste fall latterlig, i verste fall svært diskrimenrende. Reklamen sier noe om at menn er distanserte i fht familie, i hvertfall den nære trøste-og-bære-funksjonen, og dersom de gjør noe annet enn hva forestillingen/stereotypien sier, vil de fremstå som tøffelhelter. Jeg blir forbanna over at menn som viser omsorg og nærhet og tar ansvar i forhold til primærstell av ungene skal fremstå som sulliker. Og at kvinner som velger å ikke være overspente hysterikere langs bassengkanten er mindre kvinnelige eller "Dårlig Mor TM".

Nåvel, nå til Vimsen og venninnene hennes:

Er dere klar over at hver eneste rettighet dere har kunnet benytte dere av i forbindelse med svangerskap og fødsel er kjempet frem av nettopp: RØDSTRØMPER! Slemme skumle damer uten BH har marsjert i gatene for at nettopp dere utakknemlige ignorante teitajenter kan kose dere hjemme fra tre uker før fødselen og i månedsvis etterpå. At dere kan kreve barnehage til ungene deres. At dere har fått full adgang til ethvert studie, enhver jobb, at dere ser på det å få lik lønn for likt arbeid som en selvfølge.

Dette er rettigheter som ikke var et minste selvfølgelige for bare noen tiår siden. Det er den norske venstresiden og enkeltkvinner og kvinnegrupperinger som Kvinnefronten og faktisk Ottar som har kjempet frem hver eneste rettighet dere nå tar som en selvfølge.

Jeg tør minne om at det er knapt 30 år siden det å bli alenemor i flere områder av landet innebar at man måtte sende ungen på barnehjem til barnet begynte på skolen, fordi det ikke fantes barnehage eller ordninger som tillot at man kunne kombinere barnestell og jobb.

Det er heller ikke mange år siden det å bli gift og/eller gravid innebar at man måtte slutte å jobbe. Uansett om man ville eller ikke.

En spørreundersøkelse rettet mot menn i 1947 låt som følger: "Gir de deres kone faste lommepenger eller får hun penger når hun ber om det?"

(60 % svarte at hun fikk faste lommepenger.)

Å måtte som voksen kvinne be sin mann om penger, eller få et fast beløp hver måned som om man var et barn? Hvilken fornedrelse ligger ikke i det? Å ha en selvstendig mulighet til inntekt og forvalting av den er også en rettighet/ holdningsendring som er kjempet frem av kvinnebevegelsen.

Det er sikkert lett å fleipe med de sinte damene som henger seg opp i alt, men hver slik reklame er et symbol på hvor vi står, på hvordan kvinner og menn ses på og ser på seg selv. Det er ikke likegyldig hva som serveres oss av syn på kjønnsroller.