[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av Brenda, her.

Mine foreldre er skilt. Pappa eier ikke tålmodighet. Ikke i det hele tatt. Da jeg var oppe og spiste middag sammen med barna mine på 1 juledag, så måtte barna sitte stille, ikke snakke høyt, ikke løpe rundt. De måtte bare sitte helt rolig, ikke støye noe. Han tåler ikke bråk.

Greit nok at han hadde vært ute og strødd og brøytet på natta og bare hadde fått et par timers søvn, men da kunne han ringt og gitt beskjed om at vi ikke kunne komme, at han var trøtt og sliten.

Han er i grunnen alltid sånn, tåler ikke bråk, og det gjorde han heller ikke da jeg selv var barn. Da fikk vi juling om vi bråkte for mye.

Jeg er glad jeg slipper å besøke min far og kone så ofte. Kona er tålmodig med barna, men viser tydelig at det ikke er så stas med pappa sine barnebarn, men utrolig stas med sine egne barnebarn. Forsåvidt greit nok det også.

Men det var en befrielse å kjøre derfra. Da kunne endelig barna si noen ord, de hadde jo mye å fortelle, som bestefar ikke orket å høre på.

Og disse besøker du frivillig?