[Pasta]

1. Jeffrey Deaver: Den forsvunne mann. En ganske grei roman i føljetongen om kriminalisten Lincoln Rhyme. Fin for oss som liker å lese om kriminalteknikk, men etter å ha lest alle bøkene i serien begynner jeg å bli litt lei av enkelte typiske trekk ved hans måte å skrive på.
2. Knut Nærum: De dødes båt. Veldig "nærumsk"
3. Simon Beckett: Skrevet i bein. For de som liker krim, men enda ikke har oppdaget Simon Beckett anbefales han på det sterkeste. Han har skrevet to bøker som er kommet på norsk. Litt kriminalteknisk krim.
4. Paulo Coelho: Ellve minutter. Anbefalt av en venninne, men Coelho er en elendig forfatter i mine øyne.
5. Karin Alvteigen: Svik. Alle bøkene av henne er spennende og litt annerledes krim/thriller.
6. Karin Alvteigen: Savn.
7. Karin Alvteigen: Skyld
8. Karin Alvteigen: Skam
9. Karin Alvteigen: Skygge
10. Åsa Larsson: Spilt blod. Kjedelig! Liker ikke hennes forfatterstil.
11. Paul Johnston: Dødsleken. Ok krim, men ikke helt sannsynlig kanskje.
12. Ian McEwan: Hjelp fra fremmede. En makaber (men vakkert skrevet) bok om et kjærestepar på ferie som møter et annet par som gjør ganske stor omveltning i livet deres ...
13. Markus Zuzak: Boktyven. Denne likte jeg
14. Kader Abdolah: Huset ved moskeen. Enda mer
15. Tore Renberg: Pixley Mapogo. Veldig opptur etter CIH. Morsom og litt rar.
16. Jorun Thørring: Ildens Øye. Jeg liker stilen hennes, men denne var litt forutsigbar.
17. Jeffrey Deaver: Det tolvte kortet. Som tidligere nevnt (men glemt) begynner jeg å bli lei av disse bøkene. Heldigvis bare en bok igjen om Rhyme og Sacks.
18. Stephanie Meyer: Evighetens kyss. Så spennende at jeg har lest den på do, når jeg spiser og med hodelykt i sengen.
19. Stephanie Meyer: Under en ny måne. Åh, nei for en nedtur etter den første boken.
20: Jo Nesbø: Panserhjerte. Spennende bok og endelig er antihelten Harry tilbake etter at han på død og liv skulle være så "normal" i Snømannen.
21. Kristopher Schau: På vegne av venner. Rørende og personlig essey om mennesker som dør alene. Anbefales også til dem som syns at Kristopher er en tulling.
22. John Grisham: Sannhetens pris. Et syltynt plott, men dersom man klarer å se bort fra det var det en ganske spennende bok med godt driv. Minnet noe om Firmaets Mann fra 1991, så den godeste Grisham begynner vel å gå tom for ideer.
23. Stephanie Meyer: Formørkelsen. Minst like spennende som bok 1.
24. Johan Theorin: Skumringstimen. Spennende nok, men jeg syns kanskje den var litt oppskrytt.
25. Johan Theorin: Nattefokk. Kjempespennende. Har lest den ut på et drøyt døgn og måtte nesten sove med lyset på i natt.
26. Knut Nærum: Sitt ned og hold kjeft. Som vanlig en morsom bok fra han.
27. Herbjørg Wassmo: Et glass melk, takk. En grusom, men gripende bok.

27 bøker i 2009 er litt over målet jeg hadde satt meg på et snitt på to bøker pr måned. Jeg er fornøyd, men håper å lese minimum 30 bøker i 2010.