[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Fint du har tiltro til dine barn, men så enkelt som du fremstiller det, er det ikke. Alle kan "falle utenfor" på en eller annen måte, det burde du vite. Jeg har sett flere eksempler på tenåringsjenter fra "ordentlige hjem", sånne jenter som tar ansvar og er empatiske, skoleflinke og you name it, som etter å ha blitt forelsket i det vi vil kalle for en bad boy, går den samme veien selv. Og foreldrene sitter som spørsmålstegn. Venner og forelskelse er ofte viktigere faktorer enn at ungen har hatt et strøkent hjem, både på den ene og den andre måten...

Enig, alt kan ikke legges på foreldrene slik Rine fremstiller det. Man kan gjøre så godt man kan, men før eller siden kan det gå galt, og miljøet ungene vanker i har ofte veldig mye å si. Ungdom er ofte svært lettpåvirkelige og hører heller på venner enn foreldre i en viss alder, de tror de er udødelige og at ting ikke får alvorlige konsekvenser. Jeg gjør mitt beste med mine barn, men å gå så langt som å si at jeg er 99 % sikker på at de ikke vil havne på noe skråplan vil jeg ikke. Jeg HÅPER de får et sunt og godt liv og jeg gjør som sagt alt jeg kan for at det skal skje, men ingen kan vite hva fremtiden bringer.