[Crimina]

De siste to årene har jeg ikke drukket alkohol. Det er flere grunner til det.

Rett etter at jeg ble singel for snart 4 år siden, så var jeg ute og festet en del i frihelgene mine. Men man går lei av det livet. Jeg orket det i alle fall ikke på sikt.

Og etter at jeg fikk en ungdom som begynte å drikke så har jeg holdt meg helt unna alkohol, fikk liksom et annet syn på alkohol. Sikkert ikke rett reaksjon, men... Jeg kan ikke noe for det, og jeg vil så gjerne at han skal holde seg borte fra alkohol så lenge som mulig. Og føler derfor jeg må være et godt forbilde for barna mine. Alkohol er ikke noe man MÅ ha. Jeg ser ikke mange fordeler med å drikke, og føler ikke at barna av den grunn trenger å se at jeg har et normalt forhold til alkohol. Jeg har blitt anbefalt av både MST og BV å holde meg unna alkohol ei stund fremover, og overhodet ikke ha alkohol i huset tilgjengelig.

Jeg ser ikke ned på foreldre som tar seg en fest i ny og ne. Det gjør jo veldig mange, og de fleste gjør jo dette uten at barna er tilstedet nå for tiden.

Men jeg persnlig liker bare ikke tanken på alkohol lengre, det å se mitt eget barn drikke seg fra sans og samlig, og minnene fra barndommen der pappa var sørpefull flere ganger, kjørte i fylla, var voldelig og slem, har satt sine spor i meg. Men jeg drakk som sagt selv en periode annenhver helg, men barndomsminnene har liksom kommer mer og mer frem med årene. Jeg reagerer annerledes nå enn før.