[nam]

Jeg drømte i natt at lillejenta mi hadde falt ut av et åpent vindu slik at livet hennes var over og jeg hadde mistet henne. Jeg levde først i drømmen med å hadde fortengt det, så i drømmen da jeg oppdaget det og alt kom tilbake til meg, ble jeg helt ødelagt. Hun hadde gått oppover til et åpent vindu da hun var 2 år, og jeg ropte "Nei, *jenta mi!*", "Stopp, *jenta mi*!!!", over og over igjenn. Men hun hørte ikke etter meg, og jeg var så langt fra vinduet at eneste sjans til å redde henne var om hun hørte etter meg. Men det gjorde hun ikke. Jeg var helt ødelagt.

Rett fra underbevistheten.
-Jeg så The AntiChrist for noen dager siden.. (Scenen var som i den)
-Jeg ble redd for henne da vi så fyreverkeri tidlig i går. Da mannen min tenkte at en formaning om at jenta ikke skulle fortsette fortsette sin vei rett ut i bilveien med biler på skulle være trygt nok for å stoppe henne. Det var jo biler der! Aldri verden om vi kan stole på den lille stae 3-åringen vår med slikt. Det er jo livet hennes det er snakk om!
-Og da vi sto rett under det største rakettshowet klokka tolv i natt, bar jeg henne og knuget henne inntil meg mens vi sammen tittet opp på showet og drønnene. Så den mest intime delen av nyårsopplevelsen skjedde sammen med henne der jeg reflekterte over hvor nydelig hun var og hvor mye hun betydde for meg.

Så needless to say har det vært mye kos på lillejenta i dag, og mange formaninger om vinduer..