Jeg kjenner meg så godt igjen. Kvelden i går endte omtrent på samme måte her også, med en sjuåring som var lys våken til kl 23. Det er frustrerende, men samtidig selvforskyldt siden vi liker lange morgener under dyna. Vi kan jo ikke få både i pose og sekk skjønner jeg jo, så når hverdagen atter starter vil vi vel komme inn på rett spor igjen ganske snart. Og jeg får egentid på kvelden, barna får nok søvn og alt blir atter fryd og gammen.
