[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av lillemy01, her.

Så personlig så er min mann like viktig for meg som barna mine jeg valgte han som partner for resten av livet slik jeg ser det og da kommer de gode og de dårlige tidene med også. For meg blir det litt sånn oj er du blitt syk ja ja ha det bra da. og for meg blir det rett og slett feigt.

Ang det første, så kan det være så. Men du har et ansvar for at barna dine har et trygt og godt hjem. Misforstå meg rett, jeg insinuerer på ingen måte at funksjonshemmede generelt ikke er ypperlige foreldre. Men visse skader medfører at man ikke bare ikke fungerer optimalt, men man belaster barna. Eksempelvis rapporterte 4 av 4 intervjuede (dybdeintervju over en lang peridode) barna i en pilotstudie (Butera-Prinzi og Perlesz 2004) at hverdagen er endret i form av fysisk og verbal aggresjon, isolasjon fra venner pga den skaddes atferd, belastning ved å leve med en ulykkelig og sliten frisk forelder etter at deres far fikk en ervervet hjerneskade og ikke minst det å måtte kjempe om den friske forelderens oppmerksomhet. Det er selvsagt et veldig lite utvalg en ikke uten videre kan generalisere ut fra, men det er et godt eksempel. Skal den friske forelderen stå ved sin kjæres side og la en dysfunksjonell familie fortsette med de konsekvenser det får for barna, eller skal hensynet til barna veie tyngst? Jeg får assosiasjoner til barn som lever med en forelder med misbruksproblematikk. Hvem klandrer de mest? Jo, mange av dem klandrer den FRISKE forelderen mest, fordi hun eller han ikke beskyttet dem mot den foreldren som ruset seg.
For min del opplever jeg mye større ansvar for å gi mine barn en trygg oppvekst enn å ta vare på mannen min. Hvis det var umulig for meg å ivareta begges hensyn, ville jeg vært nødt til å ta vare på barna. De har krav på beskyttelse, og den skal gis av meg og ikke en fosterfamilie. Da fikk heller andre personer bistå min mann hvis han hadde behov for hjelp. Derfor hadde jeg temmelig sikkert gjort et valg i deres favør. Det er meget mulig at et valg ville blitt annerledes om de var voksne.

For det andre, så blir det for dumt å si at folk tar LETT på en sånn avgjørelse. Det kan ligge grundige overveielser til grunn for et slikt valg. Kan det være at din erfaring gjør at du kan ha litt vanskelig for å se alle nyanser i dette. Dette er ikke hånlig ment, altså. Jeg har mine personlige erfaringer som gjør at jeg har et ganske svart/hvitt-syn på noe, og jeg greier nok ikke alltid å være så nyansert i disse sakene. Og jeg har nok også tråkket på et par tær på grunn av det.