[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av carolin, her.

Jeg kom på en litt morsom historie. Eller litt flau alt ettersom.

For en stund tilbake så lå jeg i badekaret og slappet av. Jeg hadde nettopp lest en bok om skytsengler tror jeg det var og tankene begynte å spinne litt rundt det jeg hadde lest. Så tøffa meg fant det for godt å utfordre skjebnen og skulle se om det virkelig var mulig å få kontakt.

"Hvis det er noen her gi meg et tegn" sa jeg. Jeg hadde ikke mer enn sagt det så datt det en full shampoflaske ned fra vinduskarmen og rett i gulvet.

Carolin var plutselig ikke så tøff lenger og hoppet ut av badekaret full i skum og greier og løp ut av badet. "bare glem det!" skrek jeg inn til shampoflasken. Å dusje av meg skummet turde jeg ikke den kvelden.

Du er så søt.
Og gjett om jeg kunne gjort det samme!

SF: Ja, på en måte.
Jeg tror, mener, synes, føler at det som plaget oss i første leiligheten og som skapte konstant støy og uro i min søsters hus var restenergier eller "spøkelser", men jeg vet strengt tatt ingenting konkret utover hva jeg føler når jeg merker nærvær.
Det kan like gjerne være min egen hjerne eller levende menneskers energi som lager disse opplevelsene, og den tanken og hvordan og hvorfor, er vel så interessant.

Det jeg vet, er at jeg har hatt slike opplevlser så intense og sterke at jeg ble overbevist om at det finnes noe.
Og inntil noen motbeviser det, velger jeg min egen teori.
Og ja - jeg velger den blant annet fordi jeg synes det er spennende.