[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men det stresser meg litt med uhyre små barn i barnehage på fulltid.

Meg også. Derfor forsøkte vi å ha lengst mulig totalt sett sist, foran så jevn fordeling. Dessuten ammet jeg MASSE, og ammer fortsatt, og var utrolig fornøyd med at vi klarte å vri start i barnehage til 16 mnd.

Savner fokus på barnet oppi denne debatten. I bunn og grunn er det det eneste som betyr noe for meg. Generelt oppleves debatten og argumentene som en slags moralsk pekefinger til far og kritikk av dominerende mor. Alle nyanser, alle innslag av normalitet, all repsekt og forståelse er liksom blåst vekk. Hvem mor og far er ellers er totalt likegyldig.

I min familie har vi en pappa som tok ut permisjon, men sendte barnet i barnehage likevel. Hun var 9-10 mnd. Hipp hurra.

Du blir ikke en god pappa av å ha permisjon eller fordi du prioriterer å ta ut permisjon. Det er den du er generelt som betyr noe, og den personen endres ikke over natta.