[Carrera]

Ok, nå ble jeg overrasket her, for her gikk jeg inn på denne tråden for å se hvorfor i all verden du ble så provosert over misjonærstilling til alle døgnets tider...



Men jo, mange har en tendens til å dra troen sin inn i alle mulige sammenhenger. Og jeg har da også hørt forklaringen i tilfeller hvor det ikke gikk så bra... Da er det gjerne Gud som kalte vedkommende hjem til seg, for han trengte vedkommende der, og vedkommende hadde gjort sin jobb her på jorden.

Det finnes en god forklaring på det meste vettu...

Dette minner meg forresten om min gode gamle farmor. Hun var dypt religiøs, og levde og åndet for sin tro. Hun var ikke den som prøvde å overføre dette så mye til de rundt henne, men vi fikk gjerne et bibelsitat i ny og ne, og noen gode ord på veien.

Første gangen jeg hadde med meg han som nå er min mann ned til henne, så skulle vi kjøre Trollstigen og Geiranger på vei hjem, og for farmor så var Trollstigen det mest traumatiske av en vei hun kunne se for seg. Hun hadde vel reist der en gang i sitt nesten 100 årige liv da, og den gang så var det vel nesten for godt å kalle veien en krøttersti.

Men hun forsto at vi hadde seriøse planer om å dra den veien, så hun protesterte ikke, men da vi satte oss i bilen for å dra, så kom hun bort til oss og tok avskjed. Hun ba oss ta det med ro på turen, og så måtte vi huske på at Gud ville hjelpe oss på veien ned Trollstigen. Han ville holde en hånd på rattet for oss.

Vi hadde vel knapt fått bilen i bevegelse før mannen min kikker på meg og sier "jaja, da kan jo vi *sensurert* mens vi kjører ned der da, for vi har jo en til å styre bilen...