[Malama]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg synes faktisk at evnen til å be om hjelp når det trengs er en del av det å være selvhjulpen.

Det synes jeg absolutt er en fin måte å se det på. Vi er ikke skapt for at alle skal kunne alt, så det er veldig greit å kunne be om/skaffe hjelp. Jeg kan ikke reparere biler, så den leverer jeg inn. Jeg er ikke skamfull over å be min mann hjelpe meg og åpne glass som er hardt skrudd igjen heller, han er av biologiske årsaker sterkere enn meg. (Selvsagt kunne jeg nok gått innfor å trene meg opp til å bli sterekere enn ham om jeg ville, men det fungerer fint slik)

Men jada, jeg er selvhjulpen, i den grad at jeg kan klare meg selv om jeg må. Bare at jeg av bekvemlighetsårsaker velger å ikke være det i praksis. Jeg KAN bytte dekk på bilen om jeg må, og bytter gjerne et for å se at jeg fortsatt klarer, men mannen bruker mindre tid og krefter på å gjøre det, så jeg lar ham ta resten. Jeg KAN klare å leve på bare min inntekt, men siden vi er en familie på tre velger vi heller å bo og leve på en måte som gjør oss avhengig av at vi er to voksne. Jeg KAN drepe edderkopper også, men jeg velger å la mannen ta seg av dem, han vil heller fange dem og bære dem ut, og ham om det... Jeg er redd dem, det er ikke han, og han liker ikke at jeg dreper dem, og skal de bæres ut får han gjøre det selv.

Jeg er selvhjulpen, og i stand til å be om hjelp selv når jeg strengt tatt ikke TRENGER det, men fordi det er mer praktisk sånn.