[Eia]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det kan selvfølgelig hende du har rett, men i de arvestidene jeg har opplevd på nært hold har ofte ikke grunnlaget vært "krav på arv"-grådighet, men mer såre følelser på grunn av det som de enkelte har opplevd som forfordeling. Eks Ett "barn" har fått mye mer av foreldrene når de var i livet og det andre "barnet" vil ha en "oppreisning" for dette i arveoppgjøret. Ikke så mye grådighet som såre følelser - tror jeg.

Men dette scenarioet fordrer fortsatt at barna føler at foreldrenes verdier tilhører dem. Det er der jeg ikke er enig i prinsippet, og derfor heller ikke i at myndighetene skal justere det for dem.

Arveavgiften i seg selv, derimot, er en helt annen historie ...