[bina]

Jeg kan ikke uttale meg om hvorvidt språkbruk og spytting er "normal" atferd blant ungdom, til det kjenner jeg for få ungdommer.

Men jeg tenker i forhold til utgangspunktet i denne tråden at det kan være en annen innfallsvinkel også til dette.

Det jeg husker fra egen skoletid, og ser i forhold til egne barn og deres skole, er at enkelte lærere (og dette er bare enkelte, ikke flertallet) bruker ufattelig mye energi på dette med språkbruk. I min tid var det en del banning, samt enkelte skjellsord, som et par lærere fant ut at dette var den store tingen de skulle jobbe med i forhold til klassen.

Og jeg ser parallellen i forhold til "vanlig" barneoppdragelse som vi som foreldre står for: Pick your battles.

Opplevelsen min fra å være elev var at når lærerne skulle revolusjonere språket vårt, så var det som om hele deres fokus og energi gikk til dette, og kun dette. Hva man ellers gjorde var ikke så nøye, hvis man bare var høflig når man ble snakket til av lærer. Mobbingen som foregikk i klassen var det ingen som tok tak i. At et par av guttene i klassen antagelig ikke lærte noe som helst og aldri gjorde lekser ble også oversett. For det viktigste var jo at ingen sa "faen" hvis de bomma på fotballmålet.

Jeg vil derfor stille spørsmål ved hvor viktig dette egentlig er. Spytting er uakseptabelt, i likhet med andre fysiske fornærmelser. Men om elevene kaller læreren for hore, så er jo ikke det egentlig så veldig mye annerledes enn når 2-3-åringen kaller alt og alle for "dum" og "dumming".

I den grad skjellsordene brukes mot voksenpersonen / læreren så er det jo åpenbart ment som en fornærmelse, og for å se hvilken reaksjon man får. Jeg sier ikke at lærere skal finne seg i alt mulig, men at de bør vurdere hvor mye energi de skal bruke på akkurat dette med språkbruk, i forhold til alle de andre problemene som til enhver tid finnes i en skoleklasse.