[kie]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er forøvrig helt enig i at man ikke skal trekke forhastede slutninger. Men fra det til å hevde at det ikke er en relevant sammenheng mellom vedvarende problemoppførsel og vanskelig hjemmesituasjon er kunnskapsløst og sjokkerende i min bok.

Jeg tror vi er mest enige, altså. Så dette blir kanskje flisespikking. Jeg synes bare det er en viktig forskjell på å se at noe kan forårsake en atferd og å trekke likhetstegnet samme vei tilbake.

Mange som har det vanskelig hjemme vil antageligvis ha en problematferd. Det vil ikke si at alle med en problematferd har det vanskelig hjemme.

Akkurat som man f.eks. kan si at mange innsatte i norske fengsler viser seg å ha ADHD. Det vil ikke si at ADHD = fremtid som fengselsfugl.

Problematferd er kanskje en sannsynlig konsekvens av hjemmetrøbbel, men men ikke all problematferd kan dermed forklares med vanskelige hjemmeforhold. Fordi det finnes en del andre faktorer som også kan være årsaken og fordi noen av disse faktorene har veldig stor påvirkningskraft. Som f.eks. vennegjengen. Når du går på ungdomsskolen så er det ikke nødvendigvis foreldrenes "slang" du plukker opp. Som oftest vil man vel synes at foreldrenes slang er teit og gammeldags.

Dette var bare et eksempel, men jeg synes den "det må være noe med hjemmet"-greia, vitner om en tankegang som ikke er helt oppdatert i forhold til hvordan barn og unge i dag eksponeres for "den store stygge verden". Om noe, så tror jeg foreldres beste håp for å påvirke i riktig retning er å ikke la seg skyve helt på sidelinjen, men fortsatt være tilstede så godt det lar seg gjøre når avkommet synes man er verdens teiteste.