[him]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile".

Jeg synes homofili som biologisk faktum er superspennende. Og jeg skjønner godt behovet for å spørre om "hvorfor eller hvordan blir noen homofile".

Men det er selvfølgelig en annen diskusjon. En mer objektiv og saklig rettet diskusjon som det passer veldig dårlig å blande sammen med den mer subjektive og følelsesmessige delen. (Jeg får alltid en slik odd følelse når jeg er hos legen og de behandler kroppen min på denne objektive og saklige måten. Roper til andre "Kom å se! Dette er veldig sjeldent!" eller "Nei, men så fint. Her er det bare fett, blir bra å skjære i". Men jeg hadde blitt dritlei hvis det var slik hver dag og hver gang jeg tok opp emnet. Noen ganger har man lyst til å høre at man er pen, og ikke at man egner seg godt til å skjøre i. Selv om det siste kanskje er det mest objektive og saklige. )

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Når folk sier "Det er helt greit om sønnen min blir homofil, bare han er lykkelig," så får jeg alltid lyst til å si "enn om han ikke blir lykkelig, da, er det fremdeles greit om han er homofil?". Som om det bare er akseptabelt med lykkelige, veltilpassede homofile som sikkert også er gøy på håret og kan vises stolt frem til venninner.

Ja, nå vet jeg hva jeg skal passe meg for å si - selv om det er det jeg tenker. Jeg synes jo det viktigste er at folk har det bra, heller enn om de er homofile, rike, flinke i matematikk, har dysleksi, liker slåball eller hunder. Men man har jo en tendens til å knytte enkelte ting til lykke. Gjør det bra på skolen = lettere å bli tilfreds. Hvem vet, kanskje det stemmer også. (Selv om jeg må skyte inn at all forskning viser at "lykke" ikke kan knyttet til ytre objekter som feks penger. Men jeg vet ikke om slik ting som "Det å være flink på skolen" teller. Det er jo typisk noe som man både kan regne som en ytre og en indre ting.)