[Harriet Vane]

Vi giftet oss i min hjembygd i fjor høst og jeg tror definitivt en stor del av gjestene dro hjem og tenkte at dette var veldig kjekt.

Vi hadde bli-kjent-grill & øl ute ved elva fredagskvelden. Fargede lys i trærne, presenninger fordi det regnet, allsang, høy stemning og en mulighet for å få hilst på folk i uformell setting.

Lørdag hadde vi vielse i den lille kirken i bygda. Vi hadde fått sette vårt preg på alt under seremonien. Musikken var nøye planlagt og folkemusikkbasert siden vi giftet oss i bunader, det var våre venner/familie som spilte og sang, leste tekst, vi hadde egen prest og det var spesielt, nært og rørende. Vi hadde trykt opp vårt eget kirkeprogram med salmer, bilder og videreført "designprogrammet" fra invitasjonen.

På "lokkalet" (vi leide samfunnshuset) hadde vi velkomst-sprudle, en liten time til å snakke, ordne seg, hilse, finne plassene sine osv. Vi hadde koldtbord og hadde dekket i småbord med 6-12 gjester på hver. Noen hadde med barn i vogner, barnestoler eller ved bordet. Vi hadde brukt mye tid på å finne den optimale bordplasseringen, slik at de som satt sammen hadde noen fellesnevnere, og toastmasteren var veldig godt forberedt. Vi valgte en ikke-hysterisk-morsom toastmaster, men satset på lun humor og stram guiding gjennom programmet, slik at vi ikke skulle sitte for lenge med tomme fat. Etter maten brakk vi om bordene og hadde enkle bord langs kanten av lokalet og dansegulv i midten. Vi-brudeparet- kledde oss i de lekre invitasjonskostymene og sang for gjestene og så var det kake og kaffe, brudevals og fest. Det som gjorde festen var en skikkelig god spilleliste, jeg hadde brukt MYE tid på å sette sammen en god spilleliste med gammeldans, swing, patymusikk, klinedanser osv. og alle skrøt masse av den etterpå. I tillegg er det mange i familien som er gode til å danse og det var fullt på dansegulvet nesten hele kvelden.

Vi hadde alkohol til selvkost, dvs at folk puttet en tier i en boks og tok en øl, mens vi spanderte selvsagt drikke til maten. Svigers spanderte konjakk og likør.

Vi dro fra festen 3-3.30 og de siste festdeltagerne låste seg ut i sekstiden. Det var alkohol igjen, enda alle fikk det de skulle ha, og vi hadde beregnet godt og raust av alt. Vi bestilte catering fra et lokalt hotell som lager kortreist lokal tradisjonsmat og det var kjempegodt og deilig å slippe styr med å lage mat.

Dagen etter hadde vi lunsj på gården til mine foreldre før alle gjestene dro hjem.

Vi hadde ordnet billig overnatting til alle på den lokale leirskolen og hos folk som eier sommerhus på hjemstedet mitt.

Vi tenkte hele tiden på å lage et bryllup der vi kunne være oss selv, ikke iscenesette noe som vi ikke kunne håndtere fullt ut. Vi ville finne en god setting for møtet mellom alle de ulike arenaene i livet vårt. Det er krevende når foreldre, onkler, tanter, kusiner, fettere, brødre, søstre, venner fra barneskole, ungdomsskole, vgs, studiedagene, jobben og nettet møtes. Da er det viktig at selve settingen er løs nok til at man har hvilepuls og stiv nok til at man kan la de formelle reglene for et vanlig bordsete være guide. Vi fokuserte også på å være vertskap, ikke hovedpersoner. Vi hadde fokus på fjestene hele tiden, og la feks fotograferingen til noen dager før bryllupet for å ikke kaste bort verdifull tid med gjestene på bryllupsdagen.

Vi fikk veldig mye skryt for bryllupet vårt, og jeg tror folk hadde det veldig gøy.