[Høst]

I utgangspunktet ser også jeg det gode i dette, under forutsetning selvfølgelig av klare regler og retningslinjer.

Men, som med alle ting, er det alltid de som omgår slikt. Jeg er redd for at en legalisering vil kunne føre til en aksept for dette, som igjen kan gi rom for et "under-bordet" marked for de som ikke helt oppfyller krav eller vilkår stilt for å få dette gjort på den "riktige" måten. Salg av evnen til å bære fram barn? Har du ikke annen mulighet til å skaffe penger, hvorfor ikke? Hvem skal bestemme hvem som får bli surrogatmor, eller hvem som får benytte seg av det? Hvor skal man dra grensen? Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Å få barn i Norge i dag er for å si det litt flåsete "åpent for alle". Staten kan ikke på forhånd gå inn og si "nei, vi finner ikke at dere er skikket for barn"...Hvordan kan man da si at "fordi du mangler livmor, kan vi foreta en vurdering av dere, og dere får ikke få barn sammen..."

Ble litt rotete, beklager, egentlig skriver jeg innleveringsoppgave om historie...