[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Ja, etter den første støkken ble vi enige om at hun var vel bare innom for å si hei.
Jeg har hørt kattene mine hoppe fra verandagelenderet og ned på verandaen lenge etter at de begge var borte, også.

Akkurat.

Nå begir jeg meg ut på et tema som jeg vanligvis ikke fronter så mye. Dels fordi at jeg er tvilende troende, og dels fordi at jeg vet at så mange ser på dette som helt snålt og teit.

Men ang denne episoden med denne leieboeren vår...

Hun er ei som driver aktivt innen det alternative. Hun jobber med healing, og står sterkt i sin tro på dette. Hun var også den som fikk meg til å faktisk gå et skritt videre i min tro. Jeg gikk fra å være taus nysgjerrig, til å faktisk åpne opp litt, og tørre å se ting, og faktisk tro å ting. Fortsatt med en meget stor skepsis, men også med et mye mer åpent sinn.

Så denne perioden med lydene nede.

Jeg er husredd, og jeg skvetter til ved de minste lyder, og har tilbrakt mang en natt uten søvn, fordi at jeg ligger på nåler, etter å ha hørt ett eller annet. Det er plagsomt i de periodene mannen er borte. Jeg tier stort sett om det, men jeg hater det, og i perioder så tar det all energi fra meg. Jeg er utslitt pga søvnmangel.

Og disse lydene her burde egentlig tatt fra meg nattesøvnen i lang tid. Det var lyder som helt klart sa at det var mennesker, jeg var alene hjemme, og jeg viste at sokkelen var tom, og jeg viste at hun ikke var innom, selv om hun ennå hadde nøkkelen. Alt lå til rette for at jeg skulle blitt vettskremt.

Men jeg ble ikke det. Joda, jeg skvatt med det samme der jeg satt. Ungene sov, tv`n var av og det var i det hele tatt bom stille rundt meg. Men i samme sekund som jeg skvatt, så ble jeg også helt rolig. Det var jo kjente lyder. Hun var der.

Lydene vedvarte noen dager, og så nevnte jeg det til henne en kveld. Hun begynte å le, for av alle gangene hun hadde flyttet, så var dette den verste, for hun trivdes så godt hos oss, og det var vondt å flytte, selv om hun nå flyttet sammen med barnefaren igjen, og livet så ut til å stabilisere seg for henne.

Hun lovte meg da at jeg ikke skulle høre mer til henne. Jeg sa det ikke gjorde noe, men for hennes del så trengte hun å avslutte leieforholdet, som hun sa.

Jeg hørte ikke en lyd etter dette.

Jeg er skeptiker som sagt, og jo...det kan ha vært min fantasi som satte i gang, og avsluttet det hele. men samtidig så er jeg skeptisk, for den første kvelden jeg hørte lyder, så tenkte jeg ikke på henne, eller det faktum at jeg var alene hjemme med tom sokkel. Jeg var rett og slett ikke der at jeg savnet noe, eller var redd for noe.