I anledning dagen ...
Som mann midt i livet har det av og til slått meg, kankje vi skulle ta oss råd til at jeg tar noen år hjemme mens unga er små. Har luftet dette hjemme og med kvinnelige bekjente. Og det virker som om det fremdeles er et tabuområde. Applaus for tanken, men få kvinner ønsker det selv. Hva er stemningen her inne? Kan man være mann nok for en aktiv og travel yrkeskvinne om man er hjemmeværende? Eller må man leve ut seg selv i et spennende yrke med interessant faglig innhold, og gjerne høyere prestisje og lønn enn kvinnens eget yrke. Nå ser jeg vekk fra det økonomiske offeret dette selvfølgelig måtte innebære.
__________________
...på bedringens vei?
|