[bina]

Min erfaring er at det er relativt røff lek, røffere enn jeg syns er greit. Og det er mest mellom guttene.

Kongen på haugen, lekeslåssing, "karate", "superhelter", løpe på hverandre, sparke bein, osv. Og det er LEK, i alle fall i utgangspunktet.

Og det er kjempemorsomt (i følge min sønn) så lenge det er morsomt. Men plutselig er det en som ikke syns det er noe gøy, som får vondt, eller som føler sine grenser overskredet. Og da er det ikke gøy lengre. Noen av barna velger å trekke seg unna og slikke sine sår i stillhet, mens andre skal "ta dem" og går forbi det som kan defineres som lek.

Alltid er det noen som er små og svake og noen som er store og sterke. De små får unngjelde mer enn de store, og noen ganger samler de seg i "gjenger" for å ta en eller annen som er mye større og sterkere enn dem.

Skolen hevder nulltoleranse... jadda.

Jeg vil si at det er dagligdags med lek av typen beskrevet over, og at lærerne stort sett ser det som utelukkende lek, og ser ikke at noen plutselig ikke var med på leken, fikk vondt, ble plaget av flere, osv.

Det store problemet jeg har med lekeslossing og annen røff lek i skole og barnehage er at det kamuflerer mobbing, blant annet. Det ser jo ut som de har det gøy, ikke sant, der gutta står i en klynge og bryter med hverandre, eller leker kongen på haugen og alle er rødkinnede og andpustne med lua på snei. Ser så idyllisk ut. Men for ungene er det mange ganger blodig alvor.

Jeg syns derfor at røff lek burde slås hardt ned på, hver eneste gang. For det er garantert at det som starter med herjing og moro nesten alltid ender med at minst en gråter.