[kie]

I tillegg til mye av det andre andre har skrevet i tråden så synes jeg man burde gjort noe med kapasitetsproblemene slik at det også er rom for debriefing, veiledning osv. Altså ting som kanskje gjør den psykiske belastningen litt lettere å bære.

Slik jeg har oppfattet det så blir barnevernet litt som poteten i disse dager. De brukes til "alt mulig", noe som er veldig bra. Spesielt når det kommer til forebyggende arbeid. Det som ikke er bra er at denne enorme utvidelsen av arbeidsoppgaver ikke akkurat gjenspeiles i ressursene barnevernet tildeles. Det finnes jo mange situasjoner, livsfaser osv. der barnevernet kan være med på å ivareta barna. Økonomiske vansker, kriser, psykisk og fysisk sykdom hos foreldre, fattigdom osv. For en tid siden leste jeg et intervju med en barnevernsleder som tok opp nettopp det. At ting som ikke var barnevernsaker før, nå i dag kommer innunder de situasjoner barnevernet kan bistå. Utviklingen er bra, men midlene henger liksom ikke med i svingende.