[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg kan jo hoppe inn i denne diskusjonen ettersom det var min fireogethalvtåring som på vei hjem fra kino med ingling gikk bort til røykere på trikkeholdeplassen og forklarte at de ikke burde røyke. Det er jo tydeligvis ikke grenser for hvor skrekkelig han kommer til å bli som voksen og hvilken omsorgssvikt han har blitt utsatt for, men jeg får prøve å finne en måte å leve med denne dystre virkeligheten på likevel.

En fireåring lærer at det er dumt å røyke. Han kjenner få som røyker, det røykes sjelden foran ham, han vet ingenting om røykere som pariakaste i dagens Norge eller røykelovens innhold, han har ikke sett fjørti antirøykkampanjer. Og han er vant til at når han gjør noe som er dumt så blir det påpekt at det ikke er så lurt å gjøre, enten av andre barn, voksne, foreldre eller storesøster. Så han går bort og informerer om at det er dumt å røyke. Drama ned her, folkens. Storesøsteren gjorde noe av det samme da hun var på den alderen. Nå som niåring blir hun flau når lillebror gjør det. Det kan hende at noen sosiale koder læres i mellomtiden, og at fireåringen min kan bli et ålreit menneske til slutt han også.

Klar innertier