"Kan vi ikke komme på besøk i morgen?"
"Kan vi ikke komme på besøk i morgen? Vi sier rundt klokka fire, ikke sant?"
Et par sånne venner har vi. De inviterer seg selv til oss støtt og stadig, og det virker som det virkelig trives sammen med oss. Og det synes jeg selvfølgelig er kjempebra, vi trives jo sammen med de også.
Men det skal alltid skje hos oss, enten det er inne hos oss eller i hagen vår. Vi har ikke blitt invitert over til dem en eneste gang i løpet av to år. Vi har alle sammen barn og vi bor i gangavstand, så det er ikke mer tungvindt for oss å besøke dem enn det er omvendt. Er vi bortom og ringer på eller vi stopper og snakke med de når vi går forbi når de er ute i sin hage blir vi aldri invitert inn.
Er jeg bare kjip som synes dette er litt sært? Ville dere ha tatt det opp med dem?
|