[Milfrid]

Jeg gruer meg til vi skal hjem til Norge igjen og det blir problematisk å ta med unger ut og spise .

Altså, jeg synes virkelig at unger som skriker og herjer har lite og ingenting på restauranter å gjøre, uavhengig av klokkeslett. Og ja, jeg har gått hjem med en hylskrikende unge under armen et par ganger. Men i Norge er jo det stort sett bare Peppes og McDonnalds som er tillatt om man har unger, og klokken har passert seks om kvelden. Man må for alt i verden ikke forstyrre de som er ute og har en ungefri kveld, og unger som ler eller snakker høyt er ti ganger mer irriterende enn voksne som gjør det samme. Per def. .

Det er vesentlig mye kjekkere å gå ut og spise på steder hvor unger er velkomne, hvor de har forstått at man kommer et langt stykke med tegnesaker til ungene, feks. Det er ikke nødvendig med lekerom og full pakke.

Forøvrig sitter ikke foreldrene med iPhonen, men den er helt genial å gi til ungene, når man vil nyte siste skvetten av vinglasset, og ungene er vel forsynt.

Ellers er jeg enig i at man tåler mer når man ser at foreldrene gjør en liten innsats enn om foreldrene veldig tydelig er tilhenger av fri barneoppdragelse. Ungene våre er veldig klar over at det bærer strake veien ut av restauranten om de ikke oppfører seg, og det har til og med sunket inn hos minstemann etter hvert. Men mitt inntrykk er at toleransegrensen for unger er vesentlig lavere i Norge enn i en god del andre land, for å si det mildt.