Tja, det er kanskje noe i det? Jeg er sykepleier, og vet at jeg kan være ganske "kynisk" når det er skade og sykdom i heimen. Men det henger nok sammen med at jeg evner å skille mellom småtteri og alvorlige ting. Et skarve skrubbsår leges som regel kjappest uten noe bandasje over, og det er mer lindring i en trøstende klem enn et bakteriesamlende plaster. Er det alvorlige ting blir det selvsagt noe helt annet. Ikke for ingenting at man sier at sykepleiere er de verste, mest krevende pårørende/ pasientene. Min IT-mann er faktisk veldig flink til å vedlikeholde pc'ene våre, sette opp nettverk her hjemme etc., og fullfører raskt de prosjekter han setter i gang sånn sett. Men du verden så mye kabler det blir, og han er ikke fullt så rask med å ordne til løsninger som skjuler disse (noe som er min kjepphest).
