[tink]

Det er ei svart jente i USA som har laget dokumentar om svarte (afroamerikanske) barn og unges selvbilde. Hun har kopiert en test fra 1950-tallet som viste at svarte barn konsekvent valgte den hvite av to babydukker (svart og hvit).

Denne 18-årige jenta filmer barn, spør om hvilken av de dukkene de liker og hvorfor. De liker den hvite fordi den er pen, den svarte er stygg. Det er også et hjerteskjærende klipp hvor hun spør den ene jenta hvem av dukkene som likner mest på henne. Det er ikke en stor kvantitativ undersøkelse men tendensen er sterk 15 av 21 barn synes fortsatt i dag at den hvite dukka er penere enn den svarte. Samtidig har hun intervjuet større jenter på 17-19 år om hva de synes om eget utseende og presset på å bleke huden og slette ut håret.

Filmen er kort, og som nevnt ikke vitenskapelig - sikkert en skoleoppgave eller liknende. Men den gir et sterkt bilde av hvordan fargede barn og ungdom i USA vurderer seg selv og sitt utseende. Jeg vil tro at en del av de samme følelsene/tendensene finnes også her i Europa/Norge - dessverre. Jeg liker å tro at vi er litt mer åpen for naturlige variasjoner i utseende, men det gjelder kanskje helst så lenge man allerede er hvit og tynn.

Det som gir meg litt håp, er å se de tøffe, sterke jentene fortelle om når de nekter å slette ut håret sitt. Men de er nok dessverre alt for få.