[Skilpadda]

Jeg synes dette er veldig viktig. Hvem som skal "pålegges" ansvaret er et vanskelig spørsmål - som forelder opplever jeg det helt klart som mitt ansvar, men samtidig synes jeg det er viktig at skolen formidler disse felles tingene. Det er felles historier og felles språk og felles opplevelser som danner en kultur, og i en multikulturell, stadig mer globalisert verden føler jeg at disse felles tingene fremdeles er viktige. At jeg, for min egen del, har et behov for et "sted å komme fra", kulturelt sett, for å kunne ta del i den større verdenen. Kanskje litt som at man må lære morsmålet sitt ordentlig for å kunne lære seg nye språk på en ordentlig måte - det er ikke det at (for eksempel) norsk er et bedre språk enn andre språk, men fordi norsk er mitt språk, er det viktig for meg å kunne det godt.

Og jeg synes nettopp de tingene du nevner er viktige fremdeles, selv om de er "gammeldagse". De er en del av språket vårt. Det er faktisk viktig, etter min mening, å kjenne til, om enn bare veldig vagt og i veldig grove trekk, hvem Nora, Jeppe og Hamlet er og hva man "bør" forbinde med dem. Og dette handler naturligvis ikke bare om litteratur - man må f.eks. vite litt om det britiske imperiets historie for å forstå noe av Indias moderne historie, og man må ha hørt om noen grunnleggende begreper fra psykologi og fysikk for å skjønne uttrykk som "a Freudian slip" og "kvantesprang".

Det kom en amerikansk bok for noen år siden som het Cultural Literacy, som handler om viktigheten av kulturelle grunnkunnskaper for å i det hele tatt greie å tilegne seg ny kunnskap. Om, for eksempel, hvordan man knapt greier å lære seg å lese godt dersom man mangler de helt grunnleggende kunnskapene som "alle" forutsetter at man kan, fordi de aller fleste tekster blir så uforståelige innholdsmessig at man ikke helt greier å forstå dem språklig heller. Det var en veldig interessant bok, som vel delvis var en reaksjon på det stadige relativiseringen av kunnskaper, og det at man gikk mer og mer bort fra verdien av ren faktakunnskap i skolen. Det kom også en tilhørende bok som het What Every American Needs To Know, som da altså var et forsøk på å definere bredden og dybden i det forfatteren mente at alle "burde" vite. (Den var vel også ment som et innspill i debatten, og ikke som en fasit på "dette må alle kunne, og alt annet er unødvendig".)

Kunnskapsforlaget ga ut en noe lignende bok noen år senere, som het Hva enhver nordmann bør vite. I denne sammenhengen er det viktig å være bevisst på at det ofte er ganske liten "dybde" som er nødvendig - man trenger for eksempel ikke å vite når Jeppe på Bjerget ble skrevet, eller i hvilken by Ludvig Holberg ble født, eller for den saks skyld å ha lest eller sett hele stykket, for å forstå uttrykket om Jeppe som drikker. Jeg husker morsomme diskusjoner rundt lunsjbordet i Kunnskapsforlaget om temaer som "Hva trenger man egentlig å vite om Portugal?". Svaret var gjerne "egentlig ganske lite".