[Inagh]

Det er det som er så rart her i huset, ser du - jeg har trumpet gjennom feiringa av 17. mai siden ungen ble født - og han kan rett og slett ikke fordra det. Han lider seg gjennom toget, siden mamma vil - han drasses med på lekeplassen hvor det er is og pølser på ettermiddagen, fordi mamma vil.
(Ja, for man skal da følge tradisjonen for å skape nasjonalfølelsen, liksom... Mens far hans veldig og høyst frivillig mener at Lillemann er for dårlig til å dras ut, så han kan være barnevakt så lenge. )

... Ikke liker han is - han spiser til nød ei pølse, og han avskyr konkurranser hvor man må sykle, hoppe, kaste på blink etc...

For to år siden snødde det sidelengs - og lettelsen lyste av øynene på ungen da jeg ga ham valget om å være med og feire, eller droppe det.