[kie]

Jeg er enig i at NRK burde ha advart og tatt andre forhåndsregler som sendetid etc.

Men jeg tror også at dersom det virkelig var sant at de aller fleste vet og trenger ikke å rystes med virkemidler som dette osv. osv. Ja, så ville det ha blitt gjort langt mer enn det som gjøres nå. Vi, som samfunn, distanserer oss. Vi bruker statistikk, vi snakker i generelle termer, å gå inn på enkeltskjebner regnes i mange tilfeller som uprofesjonelt. Man vet om det, man synes det er kjipt og tragisk osv. Men man plages ikke av det. Mange klarer å leve helt fint med at verden er slik. Vår empati ligger ofte på "krig, fred, politikk og religion og sånn"-nivået.

Jeg tror det er på tide at vi får vondt. At vi rystes ut av bedøvelsen. Vår empati trenger innimellom å heves fra "krig og fred og sånn"-nivået til "jeg holder det ikke ut"-nivået. Først da tror jeg den politiske viljen blir stor nok til at man faktisk får gjort noe. Jeg vil at de som avgjør om man skal kutte eller øke budsjetter som kan gjøre en forskjell ligger søvnløse over dette her.

Jeg har, som Mim, sett og hørt så altfor mange tragiske skjebner. Og jeg har truffet en del av de som visste, men ikke gjorde noe. Og de som selv ble overgripere.

Må det være et lydopptak? Nei, ikke nødvendigvis. Men i akkurat denne sammenhengen handlet det jo også om hvordan de jobbet. Hvilken belastning de jobbet under, der de måtte høre og se om og om og om igjen for å prøve å finne barnet. Hvordan man trenger en styrking av denne funksjonen. Hvordan så altfor få må ta denne altfor store byrden med å jobbe sånn fordi budsjettene og den politiske viljen ikke er der den skal.

Dette var ikke et lydopptak sånn helt uten videre. Det var i en sammenheng der de prøvde å finne ut om barnet befant seg i Australia, Canada eller USA. Det var et innblikk i jobben deres.

Jeg skal ikke være skråsikker på om NRK gjorde det rette. Jeg er enig med dem i den selvkritikken de har tatt. Men jeg synes vi som hovedregel bør være utrolig forsiktige når trangen til å slippe å ta inn over seg slike ting melder seg. Jeg synes vi bør ta en liten tur i tenkeboksen hver gang og finne ut av hvorfor vi reagerer slik som vi gjør og om det er budbringeren dette bør handle om. Noen ganger gjør det kanskje det. Men en del ganger tror jeg at det ikke gjør det.

Noe av det mest frustrerende med å være en av dem som ser, hører og er der er hvordan resten av samfunnet ikke vil se. Ikke vil høre. Ikke vil ta det inn over seg. Ikke alle kan se og høre alltid. Noen ganger trenger man kanskje å skjerme seg selv litt også. En tydeligere advarsel og senere sendetid kunne ha gjort det mulig. Og der har som sagt NRK allerede tatt selvkritikk.