[rajraj]

Jeg er til tider helt storveis å bo sammen med. Eller, som jeg sa til mannen da han kom hjem fra jobben i dag: "Jeg er helt perfekt." Da hadde jeg ryddet og vasket (litt), lagd tomatsuppe fra bunnen, blåbærsyltetøy fra bunnen og grove pannekaker. Alt fiks ferdig, og med rene og blide barn. Jeg hadde til og med på meg skjørt og sminke og var nesten nydusjet. Det var et eksempel på en god dag, nå mens jeg er i permisjon.

De dagene jeg er vanskelig å bo med er når jeg er nedfor og griner for alt og ingenting. Da består brasene av å trøste meg, som er utrøstelig. Tror det er ganske krevende, pluss at det farger stemningen i stor grad. Sint er jeg så og si aldri. Og er jeg det, er jeg alltid villig og klar for å snakke om det og løse det så fort som mulig.

Stort sett har mannen, barna og jeg det morsomt og lett sammen. Både når vi gjør ting eller når vi bare sitter og sløver (og spiser godis! ).